fbpx

 

I løpet av vår første bibelstudiesamling i en landsby i Vest-Afrika opplevde en av mine tre maliske medarbeidere noe som minte oss om et ordtak ofte brukt av en av mine venner: «Velsignet er de fleksible, for de skal aldri knuses».

En eldre kvinne som deltok i studiet i skyggen av et mangotre, fortalte oss at «vi kan ikke lære noe! Vi kan ikke memorere, vi bare kan ikke gjøre det.» En av de andre kvinnene fortalte oss at de aldri hadde gått på skole, at de er analfabeter. En tredje kvinne føyde til at “vi er ikke intelligente. Vi er enkle landsbyboere!»

_______________________

DER SER DERE, SA JEG, DERE HAR KUNNSKAP,

OG SELVSAGT HAR DERE LÆRT NOE!

_______________________

Men vi visste at det ikke var sant. Så vi ba dem fortelle oss om Sundiata Keïta, en av de nasjonale heltene og grunnleggeren av det maliske riket som levde i det 13. århundre. Stolte fortalte de oss historien som gir sosialt samhold og identitet til folkegruppen mandinga, den episke fortellingen om Keïta, som fortelles fra generasjon til generasjon av mandingaene.

Alle svarte korrekt. «Der ser dere», sa jeg, «dere har kunnskap, og selvsagt kan dere lære noe!»

Vår tjeneste blant bambaraene begynte i 2009. Vi valgte denne etniske gruppen fordi den er en av de mest innflytelsesrike i Vest-Afrika. Og vi bosatte oss med hensikt i landsbyen Helibugu*, som ligger litt utenfor hovedstaden Bamako.

Vi begynte å lære språket, bli kjent med kulturen, og tilpasse oss samfunnet der. På grunn av stadige politiske kriser i landet, med militærkupp, rask fremvekst av islamsk radikalisme og nærvær av ekstremister, kombinert med utfordringer innen vårt team, ble vi tvunget til å forflytte oss.

Dette førte oss til landsbyen Kalabugu*, og som i Helibugu*, 3 timers kjøretur unna, presenterte vi oss selv for landsbyhøvdingen og begynte å etablere kontakter og kultivere vennskap. Gud ga oss en «fredens mann» (se Lukas 10,6), og gjennom ham begynte vi å etablere relasjoner i landsbyen. Andre relasjoner begynte å dannes, og vi startet oppdagende bibelstudiearbeid («Discovery Bible Study», eller DBS) både i Kalabugu* og i landsbyen Selibugu*.

__________________________

VÅR MÅLSETNING HAR ALLTID VÆRT AT ALLE SKAL FORSTÅ HVA VI SIER

BRUKE HVERDAGSSPRÅK OG DERES FORTELLERSTIL

___________________________

Vår målsetning har alltid vært at alle skal forstå hva vi sier. Vi bruker hverdagsspråk og deres fortellerstil. Og vi modifiserte studiet litt: De lærte bare fem vers per samling i stedet for de vanlige 25, slik Jerry Trousdale og David Watson foreslår (Red. anm.: «Utrolige hendelser», Proklamedia forlag). Og vi begynte med 1. Mosebok 1,1-5.

På den andre samlingen gikk vi gjennom de første fem versene igjen. Alle deltakerne siterte fra minne, og vi ga fem nye vers å memorere. Denne prosessen gikk saktere enn opprinnelig planlagt, men resultert i at de forstod og lærte budskapet, og delte det med andre.

Fra første dag oppmuntrer vi bibelstudiedeltakerne til å fortelle minst fem andre hva de gjør i gruppen sin, og ikke bare de fem versene de lærer utenat. De oppmuntres til å fortelle dette med egne ord, og på den måten Gud taler til dem. De forpliktet seg til å gjøre dette som gruppe, og til å holde hverandre ansvarlige, noe som er imot deres kulturelle normer. På denne måten ble Guds Ord deres egne og spredt gjennom deres sosiale nettverk på en naturlig måte.

___________________________________

PÅ DENNE MÅTEN BLE GUDS ORD DERES EGNE

OG SPREDT GJENNOM DERES SOSIALE NETTVERK

PÅ EN NATURLIG MÅTE

____________________________________

 

Kvinnene møtes ukentlig i en spare- og kredittgruppe bestående av 25 – 30 medlemmer. Her synger og danser de, snakker med hverandre om deres utfordringer, og kultiverer vennskap. På slutten av hvert møte bidrar alle med en liten sum penger, og de spiser sammen. Så trekker de lodd for å se hvem som mottar månedens kredittlån.

Mah*, en kvinne fra landsbyen Selibugu* som deltar i bibelstudiene, synes denne gruppen er den mest naturlige måten å dele med kvinnene i spare- og kredittgruppen. Hun forteller dem hva hun har lært og hva Gud gjør i hennes liv. Hun forteller frimodig hvordan Gud taler til henne. Hennes vitnesbyrd når folk og steder som jeg og min kone aldri ville kunne nå ut til. Det er verdt å merke seg at hun enda ikke har tatt imot Jesus som frelser.

Vi har sett deltakere i disse nærmiljøgruppene komme til enkle og dype konkusjoner om betydningen av enkelte bibelvers. En dag fortalte vi historien om Kahlil og Habib (deres navn for Kain og Abel), og noe veldig interessant skjedde, noe som fikk innvirkning på mange nærmiljø i to landsbyer.

Ifølge Bibelen ble Kain straffet og fikk et merke på pannen etter at han drepte Abel. Historien ender ikke med Abels død, men fortsetter med at Gud gir en erstatning for Abel til Adam og Eva – deres sønn, Set.

Denne historien sjokkerte dem, fordi i Koranen finnes det ikke noe konsept for gjenoppretting eller kompensasjon. I deres kultur er det slik at hvis jeg låner noe fra deg og gjenstanden ødelegges, så holder det om jeg bare sier «Å, tilgi meg». Deltakerne i studiet ble imponerte over to ting: At Kain ble straffet, og at Gud ga Adam og Eva en gave, sønnen Set, som erstatning eller kompensasjon for Abel.

Salaki*, en av kvinnene som deltok veldig aktiv, sa: “Men da gjør vi noe galt!» Hun husket at hun hadde lånt noen gjenstander og ikke returnert dem. Og noen av disse gjenstandene hadde blitt ødelagte. Men hun hadde tenkt at hun ikke hadde gjort noe galt. Etter å ha hørt denne historien sa hun: “Hvis Gud, som er Gud, gjenoppretter, må også vi gjenopprette og gjøre godt igjen for skader.»

______________________________

HVIS GUD, SOM ER GUD, GJENOPPRETTER,

MÅ OGSÅ VI GJENOPPRETTE OG GJØRE GODT IGJEN

_______________________________

Ved en annen anledning tok vi for oss historien om Noa. En av kvinnene sa: «Han forkynte i 120 år, og i stedet for å lytte til ham, begynte folket å mobbe ham og si at han var gal. Hvordan har det seg at vi, etter bare en kort stund, føler oss skuffet når våre familier ikke ønsker at vi skal delta i bibelstudiet? Det passer seg ikke! Hvis disse hellige mennene, når de ikke ble lyttet til eller forstått, ikke ga opp, hvorfor skal så vi gi opp og bli mismodige? På denne måten forbereder de seg på forfølgelse.

Guds Ord er i ferd med å spres. Det flyter som levende vann fra munn til munn. Anna* kommer fra Kilimbugu*, en landsby i nærheten. Til å begynne med var hun sjenert. Ved en anledning kom et par folk fra Annas* landsby for selv å høre hva som ble undervist, siden de hørte historiene fra Bibelen gjenfortalt av noen hver gang de hentet vann fra brønnen. I deres landsby er de veldig interesserte i å gjøre noe slikt. Min respons til dem: «Jeg kan ikke komme til deres landsby. Men her er Anna*. Hun kan fortelle Guds historier, hvis dere er enige i at hun gjør det.» En av dem sa at en av Annas* døtre, som ikke deltar i bibelstudiegruppen, allerede hadde begynt å fortelle ham noen av historiene!

Gjennom denne “vokse og lære”-prosessen har mine tre maliske medarbeidere Idris*, Muhammad* og Abdulla* vært svært viktige. Idris er en Jesus-troende fra bambarastammen, fra en kristen bakgrunn. Han studerte ved en bibelskole og oppsøkte meg på leting etter en mentor, da han hadde hørt hva Gud gjorde gjennom Muhammad* og Abdulla*. Men det har ikke vært en enkel sak å nå ut til muslimene. Det har medført et brudd med de kristne tradisjonene hos bambarafolket, deres måte å leve på og å dele Ordet på.

Jeg søker å hjelpe Idris* på en enkel mate: I løpet av de første to møtene observerer han meg. De neste to møtene assisterer han meg, og på de to neste møtene leder Idris* studiet ved å stille sju spørsmål, og jeg assisterer ham. Deretter er min rolle å kun observere ham.

Nå leder Idris* to grupper. På hvert møte deltar alle medlemmene. De går gjennom alle de historiene vi har lært oss fra Guds historie, og som vi har lært på det foregående møtet. En etter en forteller de ukens historie, og dermed blir alle kjente med spørsmålene som stilles og måten møtene gjennomføres på.

 

____________________________

NÅ ER DE MED I BOZO-TEAMET SOM DRIVET

MED OVERSETTING AV BIBELEN TIL DERES EGET MORSMÅL

_______________________________

Muhammad* er fra bozo-folket, og er en troende fra muslimsk bakgrunn. Gud ha meg den ære å lede Muhammed til tro og disippelgjøre ham. Abdulla* er også en bozo, og en Jesu etterfølger. Under Muhammads* ledelse leder han nå tre DBS-grupper. De har bestemt seg for å gå videre, selv om de har møtt på motstand fra andre kristne og religiøse funksjonærer. Nå er de med i bozo-teamet som driver med oversetting av Bibelen til deres eget morsmål.

Det har vært flott å se disse mennene gå skulder ved skulder, fordi de er i stand til å dele Guds Ord i områder av landet hvor vi som utlendinger av sikkerhetsgrunner ikke kan arbeide.

Alle disse tre mennene er «teltmakere» som også har lært å bruke deres egne økonomiske ressurser for å utbre Guds rike. Dette setter oss i stand til å bryte den skadelige syklusen av økonomisk avhengighet fra utlandet. Våre relasjoner er transparente og likeverdige. Noen ganger har jeg innrømt overfor dem at jeg i dag ikke har penger til å reise fra Selibugu* til Helibugu*. Og deres respons har vært “Naturligvis! I dag betaler jeg!”

Vi takker Gud for hans trofasthet og omsorg. Etter 11 år her kan vi stole på at våre lokale venner støtter oss og har omsorg for oss. De er opptatt av vår sikkerhet, siden det ofte er terrortrusler i området. Ved en anledning ringte de oss og advarte oss, og sa, «Ikke kom! Ikke kom!» Ved en annen anledning fortalte vår tuareg- «mor», en kvinne som passer på oss, «ikke gå til landsbyen fordi vi vet at en opprørsgruppe er i aksjon der!»

____________________________

DE VIL BLOMSTE OG BÆRE RIKELIG MED FRUKT

SOM I EN NYDELIG HAGE

___________________________

Jeg er dypt overbevist om at hvis bare 15 bibelhistorier fra skapelsen til Kristus slår rot i et hjerte, så vil de omvandle den personens liv. Så, hvis omstendighetene forårsaker en endring av situasjonen og vi skulle bli nødt til å forlate vårt arbeid, så vil de 15 «kornene», de 15 bibelhistoriene, gi forandring og fortsette å vokse videre. De vil blomstre og bære rikelig med frukt som i en nydelig hage.

*Navnet er fiktivt av sikkerhetshensyn.