En madrasa eller seminar for islamstudier er en institusjon hvor muslimer studerer for å bli ledere av en moské, eller bare lære mer om islam. Deobandibevegelsen utruster nye ledere gjennom deres madrasaer over hele verden. Deobandiene er sunnimuslimer. De anser seg ikke nødvendigvis som en retning innen
sunniislam, men ser ofte på seg selv som de de mest ekte blant sunnimuslimer.
Deobandi-bevegelsens første madrasa startet i Deoband, India, i 1866. Målet for institusjonen var å bevare og beskytte muslimsk kultur, og de visste at én madrasa ikke ville være nok til å oppnå dette målet. Alle studentene blir utstyrt og oppmuntret til å starte nye moskéer eller madrasaer når de er ferdig utdannet. I dag finner vi over 100000 deobandi madrasaer rundt om i verden, mange i Pakistan, India, Bangladesh og områdene deromkring.
De siste førti årene har deobandi-bevegelsen startet madrasaer i Sør-Afrika, Australia, Storbritannia, Canada, Trinidad og Tobago og i USA. De finansieres av det lokale muslimske samfunnet, og evner å tilpasse sine tjenester til omverdenen, for eksempel ved å holde undervisning på engelsk, eller besvare spørsmål om muslimske perspektiver på kristne høytider.
Faktum er at den første deobandi madrasaen startet i en kontekst hvor muslimer prøvde å beskytte sin tro og kultur mot påvirkninger fra utsiden. Det betyr at deobandi-bevegelsen er godt posisjonert til å fremskaffe nye muslimske ledere som kan gjøre det samme.
INSPIRASJON TIL BØNN
Velsign disse unge muslimske lederne i Jesu navn, og be om at de først må søke Guds rike.
Deobandi madrasaer har lederroller i muslimske samfunn. Be om at de må bli preget av gudommelig
visdom, medfølelse og vennlighet.
Be om at mange ledere i deobandi-bevegelsen må si som salmisten: «Se, jeg lengter etter dine påbud,
gi meg liv ved din rettferd! Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!»
(Salme 119,40-41)