fbpx

Som mange andre mennesker har du sannsynligvis aldri tenkt på å skulle besøke Sudan. Dette tidligere største landet i Afrika ble skilt fra Sør-Sudan i 2011 og er nå kontinentets tredje største land. De sørlige regionene har et kjøligere og fuktigere klima, men størstedelen av landet er et lappeteppe av ensomme ørkenområder i blanding med livlige byer og nomadiske bosetninger. Selv om mange av landets regioner er konfliktfylte og stemplet som utrygge for besøkende, kan fortsatt store deler av landet tilby svært sikre og spennende reiseopplevelser. Backpackere vil oppleve en varm gjestfrihet mot fremmede og byen Kassala øst i landet er et populær reisemål for nygifte sudanske par.

EN TURBULENT FORTID

Det kan ikke fornektes at Sudans trøblete fortid og nåtid definerer mye av landets karakter i dag.Til det 13. århundre hadde det nordlige Sudan vært overveiende kristent i nesten 1000 år.Deretter invaderte muslimer landet, og islamiserte det gjennom de påfølgende to århundrene. Med britisk kontroll i det 19. og 20. århundre ble det sørlige Sudan evangelisert, og en kristen minoritet finnes til den dag i dag i Sør-Sudan. Konflikt mellom det arabiskpregede nordlige Sudan og de sørlige delene av landet har vart lenge. Da islamsk lov ble innført i 1983 innledet det en borgerkrig mellom de to delene av Sudan. Senere, i 2003, brøt også konflikten i Darfur ut som en følge av økt misnøye med den sentrale statsmakten. Millioner av mennesker måtte flykte til nabolandene, og tusener mistet livet. Selv om opprettelsen av Sør-Sudan som suveren stat i 2011 åpnet et nytt kapittel for begge landene, fortsetter disputtene over oljeressurser og grenseoppgangen mellom landene.

De fleste av Sudans befolkning er sunnimuslimer. Den kristne kirke er liten og antall kristne er ukjent. Forfølgelsen av kristne
er stor, og har økt siden 2012, med hyppige bombeaksjoner, eiendomsbeslag og ødeleggelse av sykehus og skoler i noen av landets regioner. Tross alt dette har kirken blitt stående utrolig sterkt. Fellesskap av troende i Nuba-fjellene når ut med evangeliet til sine muslimske naboer, og har fått se frukt av sin tjeneste som aldri før i den senere tid. Mange av de frivillige
organisasjonene ble stengt ned av myndighetene i 2009, og siden da har utenlandske organisasjoners arbeid i landet vært sterkt begrenset. Mange av de utenlandske evangelieformidlerne har da også blitt tvunget til å forlate Sudan i de senere årene. Imidlertid drives det nå et betydelig utviklingsarbeid i nabolandenes grenseområder, og menighetsplantende arbeid i
tilknytning til dette.

Mer enn noen gang tidligere er tiden inne for å nå de mange unådde i Sudan! Et stort antall nedbrutte og lidende muslimske folkegrupper – mange av dem med befolkninger på over 100 000 – har et desperat behov for gode nyheter. Det samme gjelder
de som er involvert i konfliktskapende aktiviteter. Alt for få arbeider blant dem. Dette er Guds tid for utviklingsarbeid og etablering av bedrifter og forretningskonsepter, slik at nye dører kan åpnes for at nasjonen blir transformert av Jesu kjærlighet og kjærligheten til de som bærer Hans navn.

Be Herren sende flere arbeidere til å
leve blant det sudanske folk, for
å vitne til både undertrykte
og undertrykkere. Be om at Sudan skal bli en
nasjon som «løfter et jubelrop til Gud!»