Siden 2016 har teamet mitt bodd i en liten by med ca. 12,000 innbyggere helt øst i et land i ørkenen Sahara. Vi er et team på fem, en familie med to barn og meg. Vi bor i hvert vårt hus i forskjellige bydeler, og snakker hvert vårt stammespråk og bruker engelsk som fellesspråk.

Det å bo i dette landskapet gir meg en følelse av å gå to tusen år tilbake i tiden, til da Jesus selv levde. På mange måter er levesettet her veldig enkelt og primitivt, særlig på landsbygda. Her er kontrastene store, helt fra de som har tatt i bruk alt som finnes av teknologisk utstyr (mobiltelefon, TV, radio, datamaskiner, o.l.), til de som knapt har nok mat å spise.

 

 

Her finner man også en særegen blanding av fortid og nåtid. Her felles ikke trær med motorsag, men med øks og stor kniv! Jeg beundrer folket her, som viser stor oppfinnsomhet, og klarer seg med de få og små tilgjengelige ressursene. I byen her er det ingen bank, og det er ingen som bruker bankkort for å betale med, her går det bare på kontanter. I de større byene finnes det bankterminaler. Men de fleste menneskene i byen vår har ikke hjelpemidler og bekvemmeligheter som vi tar for gitt – kjøleskap, innlagt vann, vannklosett, vaskemaskin eller komfyr. I stedet vaskes alt tøy for hånd og henges ut til tørk, det er utedo (uten tak!), mat lages over et bål. Noen få familier har innlagt strøm. Når det er strømbrudd stopper også vanntilførselen opp – uten forvarsel! Været her kan variere i forhold til sesongene. Fra november til februar er det vinter og tørketid med mye vind og kjølige netter og morgener. Det er ingen varme i husene så vi må kle oss godt! Fra februar til mai eller juni stiger gradestokken til mellom 40 og 50 grader Celsius. Deretter setter regntiden inn, og den varer til september.

I likhet med de fleste av byens borgere bor jeg i et leirhus. Noen av byens hus er laget av sement eller strå. I alle gatene vasser man i sand, unntatt på hovedveien som går gjennom byen,som er asfaltert. På gatene myldrer det av liv med både mennesker, motorsykler, biler, busser og frittgående dyr. Her er det alle slags dyr – kameler, esler som drar på kjerrer, kyr og okser, hester, sauer i store flokker, geiter, høner og haner, ender, kalkuner, guinea-fugler, katter og hunder. Her kan man nyte «julekrybben» hele året – uten Jesusbarnet! Men vårt team bor midt iblant de lokale, og kan vise og fortelle folk om Jesus.

Jeg har opplevd at julen er en fin tid til å fortelle om Jesus. De fleste her vet at kristne feirer jul. Jeg har fortalt om Jesu fødsel ved hjelp av noen enkle bilder når jeg har vært på besøk hos kvinner i nabolaget mitt, og delt ut julegaver. I julen er vi i vårt team særlig oppmerksomme på alle enkene som bor rundt oss – at de skal få en julegave. De har ingen mann som forsørger dem lenger, og har meget lav inntekt og ingen pensjon. Også her har folk sine store festdager som de feirer med nye klær
og festmat eller godteriet som de gir til hverandre.

Kvinnene her er vant til å be! Fem ganger om dagen ber de. Når jeg møter dem ber jeg for dem, eller så sier jeg at jeg skal huske å be for dem.

Sammen med den andre kvinnen på mitt team har invitert noen kvinner som vi kjenner til et «velvære-selskap». Her vasker vi føttene deres, og etterpå masserer vi dem med hudkremer. Til slutt koser vi oss sammen med et varmt måltid. Gjennom slike tiltak ønsker vi å hjelpe kvinnene til å føle seg sett, elsket og verdsatt av oss. Fotvaskingen er også en del av kulturen deres. Dette gjør de hver gang før de skal be.

Den aller første gang vårt team var samlet i 2018 tok fire mennesker i samme familien imot Jesus og ble døpt! Denne familien bor i en landsby. Faren i huset lå for døden på grunn av en betennelse i beinet. Gjennom teamlederne fikk han både medisinsk hjelp og en solcelleradio med mange fortellinger om Jesus på morsmålet sitt, som han og kona begynte å lytte til. Dette førte til at ekteparet stilte mange spørsmål som teamlederne svarte på. Resultatet av alle disse samtalene ble at de ønsket å bli døpt. Noen uker senere ble en sønn og en svoger også døpt. Å være med på og se at disse fire nydelige, dyrebare menneskene ble døpt er det gledeligste jeg noen gang har vært med på – halleluja! Pris Herren Den Allmektige Gud! All ære til Ham!

 

Min normaluke som pensjonist og husmor ser slik ut:

-Tre dager med en språkhjelper for å lære en av de lokale folkegruppenes språk.

-Besøk hos – eller fra – nabokvinner.

-Møte i en liten menighet to ganger i uken.

-Forberedelse av lunsj for mange koranelever hver torsdag. Koranelevene må tigge for maten sin hver dag.

-Handling på markedet i byen eller kiosker i nabolaget.

-Ukentlige teammøter.


De fleste kvinnene her er hjemmeværende. De tar seg av barna, lager mat, vasker klær, tar seg av dyrene og feier gårdsplassene sine. Mange kvinner lager mat på et bål langs gatene utenfor husveggene sine som de selger til  forbigående. Det de lager kan være små frityrstekt pletter laget av bønnemel, med sterkt krydder og stekt løk ved siden av, eller pletter av milletmel eller hvetemel som dyppes i sukker, frityrstekte søtpoteter eller poteter, ris med grønnsaker, eller frityrstekte gresshopper (”crispy critters” kaller jeg dem!). I tillegg selger kvinnene blant annet tomater, gresskar, løk, krydder og peanøttsmør på utendørsmarkedet i byen. Jeg beundrer disse stå-på-kvinnene! Det er kvinnene som bærer fram barna, oftest hvert andre år, og de bærer barna på ryggene mens de jobber. Eller så går de og bærer tingene på hodene.

 

Før jeg flyttet hit i 2011 talte det som står i Jesaja 58,11 spesielt til meg: ”Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel og styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.”

Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel og styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.

Jeg har opplevd, og opplever fortsatt, at Herren alltid er til å stole på. Han er min Leder, Han er min Hjelper, Forsørger og Beskytter. Ved Den Hellige Ånds hjelp som bor i meg kan jeg gå og utføre Herrens ferdiglagte gjerninger. All pris og ære til Gud Fader, Sønn Jesus, og Den hellige ånd.

Kanskje du i dag vil lytte til Guds stemme og velge å vandre i alle de ferdiglagte gjerninger som Gud har for livet ditt?

Varm hilsen fra

Amina