Bønnens makt

5 marras 2017 | 0 Kommenttia

Alle er enige om at det er en god idé å be. Men steget fra å tenke på det til å faktisk forplikte oss til å be for vår by og vår nasjon kan noen ganger være veldig stort. Hvorfor er det slik?

Jeg ser to grunner til det. Den først er at i vår resultatorienterte verden kan det være vanskelig å måle resultatene av våre bønner. Selv i de tilfellene hvor vi ser direkte svar. ”Var det min bønn som gjorde utslaget her, eller ville dette ha skjedd uansett?”

Dette er ikke noe nytt fenomen. I Apostlenes Gjerninger kan vi lese om en gang Peter var i fengsel (kapittel 12) og folk i menigheten hans ba for ham (antakeligvis at han skulle bli satt fri). Så ble Peter plutselig satt fri på en mirakuløs måte, og da han kom og banket på døren hvor menighetens medlemmer var samlet til bønnemøte for ham gikk tjenestejenten for å se hvem det var. Da hun fortalte det til de som var samlet i bønn, var det ingen som trodde at det kunne være Peter, så de lot ham stå utenfor den låste døren og vente! Det er grunn til å forvente at hvis dette var en utfordring for de første kristne, så kan det være det også for oss i dag.

Dette er en enda større utfordringnår vi ber for folkegrupper langt borte hvor det ofte er utrygt å rapportere om hva som faktisk skjer der. Vi hører ofte ikke svarene på våre bønner. Men når vi gjør det, kan det forvandle oss og vår holdning til bønn. Jeg var nylig på en fire dager lang bønnekonferanse hvor deltakerne ba kontinuerlig for den muslimske verden. På konferansens andre dag ba vi for situasjonen med Den islamske stat (IS), og vi satte av en tid til fokusert bønn for en bestemt region i et land som var under angrep fra IS. Vi ba Gud forandre situasjonen der og dra folk mot Jesus. Neste morgen fikk en venn av meg som bor i det landet en tekstmelding fra en venn som ikke hadde vist noen spesiell interesse for Jesus. Han arbeider i det området vi hadde bedt for. 

Meldingen lød slik: ”I går kveld besøkte Jesus meg i en drøm – jeg er litt redd! Vi må snakke om dette”.

For et utrolig og umiddelbart svar på våre bønner, og en stor oppmuntring til å fortsette å be!

Kanskje får vi høre svar på våre bønner i våre liv, kanskje ikke. Men uansett er vi kalt til å be. Jesus sier ikke ”hvis du ber …”, han sier ”når du ber …” Siden bønneaksjonen ”30 dagers bønn for muslimer over ramadan” startet for over 25 år siden har flere muslimer kommet til tro på Jesus, enn i alle de foregående århundrene siden Muhammed! De som startet denne aksjonen visste ikke at dette ville skje da de startet, men de ba likevel. De var lydige mot Gud da Han ba dem be, og de prioriterte bønn midt i en travel hverdag.

Dette leder oss til den andre utfordringen, som er tid. Jeg tror at i det øyeblikk vi finner ut av den første utfordringen, så løser også denne andre utfordringen seg. Vi tar tid til det vi tror er viktig, så det er av avgjørende betydning at vi forstår viktigheten av bønn. Sett av 10 minutter hver dag til bønn for den muslimske verden – du vil ikke angre på det! Dine øyne vil bli åpnet for hva Gud gjør blant muslimer i dag, og konsekvensene av dine bønner vil bli av betydning for evigheten. Hvem vet hvem som vil være blant hele den store skaren ”så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet …” på grunn av dine bønner?

(fra en feltarbeider)